Vegg i München.
Jeg er hjemme. Bare så dere vet det. Jeg har 988 bilder å snu. Legge ut. Slette. Også skal jeg sove en del. Før jeg er klar for en ny skoleuke. Også spiller jeg cup denne helgen. Så jeg får se hva jeg rekker. Men jeg er back. Og jeg tror dere kan glede dere. Over og ut.
Jeg er ikke den mest aktive i noe av det jeg gjør for øyeblikket. Jeg har rett og slett for mye å gjøre. Ikke at det egentlig er noe negativt, men det gjør at jeg ikke får tid til alt jeg vil. Jeg vil ut og ta bilder, men det er ikke sol lenger når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg vil lage nytt design, men å lage designet i photoshop og konvertere det til CSS slik som Naitzel har gjort fungerer ikke på ipublish. Desverre. Så da må jeg bruke litt tid på det. Men tid er mangelvare. I tillegg så har døgnet blitt 1,26 mikrosekunder kortere etter jordskjelvet i Chile. Det hjelper meg ikke mye. Norskprøve på fredag. Skrivedag på fredag. Jeg kan ikke si at jeg har det helt under kontroll. Ikke minst IT-prøve om databaser (hjerte hjerte) om halvannen uke. Det er kanskje lenge til, men jeg tror jeg må få gjort unna all puggingen denne uken her. Neste uke er det studietur. Ah, herlig. Jeg gleder meg. Til tross for at det ikke ble Cern, så tror jeg det blir veldig bra. Sytten stykker avgårde mandag morgen. Til München. Tysk 1 og realfagselevene. Jeg vet ikke helt hvilken kategori jeg går under. Med tysk 2 og realfag. Full pakke. Selv om det kan bli en opplevelse i seg selv å sove på seksmanns(kvinnes)rom med fem andre jenter, så er det masse annet å se fram til. For å unngå å ødelegge hele deres bilde av meg, så unnlater jeg å si at vi skal på matematikkutstilling. Jeg nevner heller at vi skal på BMW-museet, et eller annet slott, og konsert. Blant annet. Jeg skal praktisere mine fem år med tysk, og kanskje klarer jeg å bestille en is. Ich möchte gern ein Eis. Oder ein Kartoffel. Danke. Da skal jeg være stolt. Også har jeg planer om å hamstre lilla påskeegg. At Freia lager dem er visst ikke helt riktig. De overprisede herlighetene koster én euro i Tyskland. Én euro! Jeg tror jommenmeg jeg skal dra ned med minimalt i kofferten, og dra hjem igjen med 17.9 kilo godteri (jeg må ha litt plass til tannbørsten også, så ikke Karius og Baktus kommer på besøk). Det hadde vært noe det. Men før den tid har jeg denne fantastiske norskprøven. Også må jeg pakke. Finne fram ting. Lete etter en ordbok. Skrive notater til IT-prøven, for pc’en får ikke være med til München. Litt meningsløst å gjøre IT på ark, men det går. Så om to uker. Da har jeg kanskje restituert fra en uke i Tyskland, og en helg på cup. Da skal dere få fine bilder. Jeg tror det. Fine biler. Motorsykler. Gater. Slott. Mennesker. Også ender det kanskje opp noen matbilder. Det er nemlig oppgaven min på turen. Å skrive om tysk mat..
Si meg, har dere studietur?
I går sa jeg at dere skulle få del to. Det skal dere få. Dere skal få se hva som møtte meg på fredag. Én uke etter bildene i forrige innlegg. Først måpte jeg. Så glante jeg. Til slutt lo jeg. Så snill er jeg.
Ehm. Hva hadde du sagt? Det blir ikke mye grilling på ham i sommer hvertfall, hoho.
I løpet av uken hadde jeg tenkt til å gi dere en liten bildeserie. Jeg kom ikke så langt. Jeg har rett og slett ikke brukt ferien min til å sitte inne. Men i går var jeg på det stedet som jeg for en uke siden tok bilder. I havna i Strömstad. Forrige uke var det snø, iskaldt og fint. I går var det et litt underlig syn som møtte meg. Dere skal få den ene delen i dag. Den neste i morgen. Da kan dere se om dere ser forskjellen. Det er nesten litt ille å si at jeg synes dette er litt festlig.
Siden sist har jeg vært en tur i Trondheim. Minus tjuefem. Jeg har spist årets første lilla påskeegg. Jeg har båret rundt på speilrefleksen i to dager uten å ta et eneste bilde. Jeg har ruslet rundt på alle stedene jeg har hatt om i historien de siste ukene. Jeg har brukt tre og en halv time med kollektivtransport tur-retur, til et sted det tar tjue minutter å kjøre til med bil. Jeg har drukket verdens beste kakao. Sett Sherlock Holmes. Som jeg forsåvidt ikke ble videre imponert over. Jeg har sett butikker reklamere for sugerør med hull i begge ender. Jeg har bodd i kosedressen min. Sendt 274 meldinger. Funnet ut at Tusenfryd tidligere var en dyrehage. Lest halve bilteorien. Fått fin post. Laget meg ny spilleliste. Jeg har hatt vinterferie.
Ikke i kronologisk rekkefølge.
Èn av fem millioner vinner i lotto. Vinner med de rette tallene. Den sjansen er ganske liten. Til å ha de rette tallene. Si at du har dem. Du sitter med dem foran deg. Det eneste du trenger å gjøre er å levere dem til tippekommisjonæren. De riktige tallene. Du har dem. Dem og muligheten til å vinne gullsjansen. En så stor sum at det hadde vært vanskelig å bruke dem opp. Du har ikke et forhold til hvor mye penger det er. Men du leverte aldri. Du tenkte at det ikke var hastverk. At du kunne levere dem når det passet deg. Når det var tid. Da du til slutt leverte rekka var det for sent. Du kunne ikke vinne. Rekka hadde gått til noen andre. Noen som leverte i tide. Du hadde mistet sjansen din. Hatt den, og mistet den. Latt den gå foran øynene dine. Millionsjansen. Den kommer ikke ofte. Du er heldig hvis den dukker opp igjen.
Da jeg var liten perlet jeg mye. Jeg likte å perle. Sette sammen fine farger. Lage fine mønstre. Stryke over plasten med strykejern så den smeltet. Da kom den søte lukten av smeltet plastik. Det er litt sånn nå også. Som å perle. Sette sammen fine mønstre. Lage rekker med rødt. Gult. Grønt. Rosa. Finurlig sette perlene ned på piggene slik at de blir stående. Ikke velter. Ikke blir liggende på tvers mellom de andre perlene. Da går det ikke an å stryke dem. Perlene må stå. Rett opp og ned. I fine rekker. Formen kan derimot være forskjellig. Runde. Firkantet. Hjerteformet. Stjerner. Nisser. Kuer. Fisk. Alt etter hva man vil ha. Om man vil ha litt runde kanter, eller om man vil være ganske firkantet. Brettet skal uansett fylles. Ensfarget eller flerfarget. Sortert eller usortert. Skal du ha rader må du finne fargene. De som hører sammen. Sånn er det egentlig alltid. Du må lete. Lete etter de rette. Når du finner dem, må du være flink og sette dem rolig og forsiktig ned. Så de ikke velter. Eller havner på feil sted. Gjør de det trenger du ikke prøve å stryke brettet en gang. Før man legger matpapiret over skal man være ganske sikker. Sikker på at det man gjør skal være sånn. for da kan det ikke endres på. Stryker man så smeltes perlene sammen. Overflaten blir glatt og jevn, og kan i utgangspunktet ikke ødelegges. Med mindre man brekker den opp. Da detter perlene fra hverandre. De blir enkle igjen. Men de har fortsatt spor. Merker etter strykejernet. Det kan ikke endres. Så man skal være sikker før man stryker. Hvis ikke må man velte perlene ut. Sette brettet på skrå så alle perlene triller utover stuebordet. Hvis noe er feil. Hvis noe ikke faller på riktig plass. Jeg er ikke klar for å stryke enda. Men jeg må slutte å velte brettet. For jeg kommer ingen vei hvis jeg hele tiden må finne perlene på nytt. Jeg må finne fram matpapiret og sette strykejernet i stikkontakten. Gjøre det tilrette for at det kan strykes. Ikke velte. Velte igjen og igjen.
